Solstjerneengler -

Jeg hører Vivaldi på helt svakt, sitter i halvmørket og drikker te. Svart te med vaniljesmak. Og tegner. Jeg tegner mennesker. De fine menneskene. Egentlig er det fånyttes - jeg er ikke særlig god. De får ikke personlighet og blir flate, det er som de ikke lever ordentlig. De mangler liksom den utstrålingen og...kjærligheten, hvis man kan kalle det det jeg vet de har til vanlig. Dessuten er jeg ordentlig dårlig på å huske ansikter, så jeg må tegne med bilder foran meg for at det skal stemme, det må jeg vel forresten nesten alltid, uansett hva det er, jeg er ikke så flink å improvisere. Eller så har jeg ikke helt selvtillit til å gjennomføre. Kopiere, derimot, er jeg ganske god på, om jeg må si det selv.

I morgen skal jeg kjøpe ny te og flere blyanter. Jeg har bare litt av vaniljeteen og hjelpe-te igjen, og hjelpeteen er ikke SÅ god (men den er veldig flink).