Solstjerneengler

Wed, 23 Jul 2008 08:30:57 GMT

Leser noen her nå mer, tro?

http://solstjerneengel.wordpress.com/

God sommer(:

Att drepa en blogg

Wed, 14 May 2008 01:30:02 GMT

Fordi det noen ganger er greit å få det gjort.

For nesten et år siden, eller noe sånt, trengte jeg en ny blogg. Den gamle var fryktelig stygg - jeg hadde designet den selv. Jeg gikk på jakt etter en fin en, og endte opp med en brukbar en. Lenge leve blått, grått, hvitt og svart, liksom.

Men det er ikke alltid man er klar over hvem eller hvor mange som leser det man skriver. Og da kan det være viktig å også tenke før man poster noe. Eller man kan være superflink til å holde seg anonym. Det klarte jeg bare nesten.

Derfor slutter jeg denne og begynner en ny.

De som skulle finne på å ramle over den nye bloggen min en vakker dag og skjønner det er min, så er dere hjertelig velkomne til å lese der. For all del. Men fortell meg også gjerne hvem dere er. Da blir jeg lykkelig(:

ps.
Den nye ser bedre ut enn denne.

pps.
Nei, Bror, den har faktisk ikke reklame på seg. No more kapitalisthelvete, som du kalte det. Er ikke det fint?

ppss.
By the way - legg merke til at denne bloggposten har TITTEL!

pppss.
Nei. Jeg har ikke peiling på hvordan man plasserer p-er og s-er når det blir flere av dem. Natta, 'a!

Wed, 07 May 2008 22:08:52 GMT

Kommet opp i vær og klima og befolkning og matfordelingen i verden. Fortell om dette frontsystemet, sier sensor, og jeg forteller, trekker inn noe dinosaurer og karbon-perioder og terriærtider hist og pist og får egentlig svare akkurat det jeg vil, og er rimelig fornøyd med svaret jeg gir. "DET ER GRUSOMT FEIL!" slår han plutselig fast og slår handa i bordet hardt nok til at jeg skvetter. Hva som var GRUSOMT feil er jeg litt usikker på, men jeg ble litt skjelven. Så skal jeg prate om klimaendriner og Burma for tiden, og etter noen minutter til får jeg et nytt DETERGRUSOMTFEIL og smell i bordet.

Innen nå kan man vel si at jeg begynner å nærme meg litt tasen og betutta eller noe sånt. Befolkning og matfordeling går unna, for nå har jeg sluttet å tenke, men det er greit, det er samfunnsfag. Malthus og Boserup er med, og jeg får oppfølgingsspørsmål, men så begynner de å spørre om prevensjon, var Malthus for DET, kanskje, men såvidt jeg kan huske kan de såvidt ha hatt det den gangen, ellers ville han nok vært for?, og jeg får et nytt DETERGRUSOMTFEIL, og han snakker høyt og fort om Cassanova og etellerannet. På dette punktet sitter jeg og stressrødmer ganske mye. Men jeg gråt ikke. Tror jeg.

Skjelven ut på gangen og vente på at de andre blir ferdige, vente på karakteren. Jeg ser livet passere i revy, eller noe i den duren, jeg lurer på om jeg består faget, jeg hadde vel nok til å bestå, hvem i all verden STRYKER i geografi, liksom, men jeg er ikke så gira på å få toere eller treere heller. Kanskje firer? Fortjente jeg det, han var rimelig krass, det går i døra, han som var etter meg kommer ut, rød i toppen og svett og fæl. Døra går igjen igjen, og vi ser medfølende på hverandre.

Jeg blir etter ganske lenge ropt inn igjen. Dette etter jeg har sett for meg at karakteren er så dårlig at jeg kommer til å ende som sementblander eller hundebæsjnedgraver eller noe sånt ustilig. "Nå kan du komme inn og få karakteren din", sier de. Jeg hører "kom inn og dø". Skjelven og stressa som få går jeg inn for å få min dom.

Ja, dette var jo sånn middels, sier han ene. Pause. Litt over middels, faktisk. Stillhet. Egentlig virker det som om du har god oversikt og vet hva du prater om. Du svarer godt for deg og bruker faguttrykk, så det er klart du skal ha...en sekser.

Kjære sensorer der ute.

Vær så snill. Vær snille og forsiktige mot oss sarte sjeler. Vi har ikke godt av sånt som dette.

Mon, 05 May 2008 22:04:06 GMT

Legg merke til pumpa som pumper vann opp til toppen av rutsjebanen, småbåtene til venstre og kanoene man ikke kan se fordi de ligger enda lengre oppe på land.

Og her er møtesal til høyre, sovebyggene. Teltplasser til høyre, volleyballbane og fotballbane til venstre.

Og dette, det er mitt soverom. Et av de røde soverommene, vet ikke om det var flere røde, det husker jeg ikke, men dette er mitt.

Fri, 25 Apr 2008 20:49:25 GMT

http://solstjerneengle.livejournal.com/61314.html

Og så har jeg jammen sann har jeg ikke fått svar.

Herlighet. Fy filler'n. Huhuhuhu.
Verden er noen ganger regelrett liten!

Wed, 23 Apr 2008 20:43:57 GMT

Jeg skriver tyskoppgave, oppsummering av et eventyr og film vi har lest og sett i det siste. Innlevering i morgen kveld. Grøss.

"Im Wirtshaus zum Löwen wo der Jäger Hopp sich befindet sitzt ein Lump mit seinem Hund. Er trinkt, kann aber nicht bezahlen, und gibt den Wirt den Wirt sein Gewehr und die Jagdtasche als Pfand. Er schimpft, weil der Wirt nicht den Hund als Pfand haben will. Der Jäger hat sich vom ersten Augendblick an in den Hund verliebt und will den Hund für jeden Preis haben. Zwölf Flaschen Danziger Branntwein bezahlt er, und der Handel ist abgeschlossen."

Hele eventyret begynte med at en jeger kjøper en hund av en boms og krypskytter for tolv flasker kirsebærbrennevin. Det er visst en fin hund, og selv om den i begynnelsen ikke er lydig eller snill, hjelper julingen den nye eieren gir ham, så det ordner seg, de blir venner og hunden slutter å bite.

Det er her kona til jegeren blir sjalu. Han er jo mer med hunden enn med henne, huffhuffhuff, så hun strikker bare.

Etterhvert går alt galt. Krypskytteren, den tidligere hundeeieren, skyter en jegeren, den nye hundeeieren, er glad i, og det må hevnes. De møtes, og hunden er med. Så tvinges hunden, som egentlig er trofastheten sjøl, til å velge mellom de to. Dessverre velger han feil. Han velger krypskytteren. Så når krypskytteren dør, tør ikke hunden gå tilbake til jegeren på grunn av tillitsbruddet og så videre. En dag finner jegeren Krambambuli, hunden, liggende med hodet på trappa. Død. Den hadde ikke turt å gå over dørterskelen til jegeren.

Jeg vet ikke helt, altså. Etter min smak var dette i overkant brutalt.

Tue, 22 Apr 2008 08:18:57 GMT

Vi har prosjekt, jobber med noe spørreundersøkelsegreier. Til sammen er vi fire, jeg har havna på gruppe med de tre smarte i klassen, vi sitter på et grupperom og jobber litt. Vi har et litt surt piano her, noen litt slitne sofaer. De er hyggelige, flinke, det er bare det at jeg ikke kjenner dem, jeg tar bare dette faget med dem, sosiologi, altså.

En av guttene setter seg med pianoet og spiller noe heftige jazzgreier, og hun andre jenta og jeg ser på hvarndre, vi ante ikke at han hadde peiling. Han spiller og spiller og jeg har aldri hørt noe som helst av det han spiller tidligere, og vi bare hører og hører og får i hver fall ikke jobbet med prosjektet.

Mon, 21 Apr 2008 18:53:57 GMT

Folkens - her har dere sangen "Edru Livsstil" - spesialskrevet av Ellen til vårfesten til Jørpeland Avholdslag 1. mars 2008.

Det var forøvrig en veldig hyggelig kveld(:

(Refreng mellom hvert vers, ja.)

Melodi: My Bonnie

Vi dere besøkte forleden
og nå er vi her nok en gang
og fest er det nå, var beskjeden
så da blir det selvsagt ny sang

Edru livsstil, det er vår livsstil i dette lag
Edru livsstil, det er vår livsstil i dag!

Vi skulle igjen få bevise
at fest blir det lett uten dram
og festmåltid som vi får spise
får smilet og latteren fram

En fjord skiller våre to steder
men det gjør jo ikke det spor
for fellesskap gir oss jo gleder
og turen går raskt her ombord

Fra kaien til Vatland vi kjører
i bilene som var ombord
og veien innover oss fører
til bedehusdekkede bord

Og nye bekjentskaper gjøres
og praten iblant oss går lett
mot felles mål arbeidet føres
av avhold vi blir ikke tret

Når Fengselsmusikken så spiller
og Harald får ordet i kveld
med glede vi oss så innstiller
på prima opplevelseskveld

Igjen skal vi enkelt bevise
at fest blir det her likevel
og helt uten dram kan vi vise
at vi fikk en strålende kveld

På Strand har vi nå vært to ganger
og trivdes i fellesskap flott
Totalen hos oss i Stavanger
vil like besøk veldig godt

Mon, 21 Apr 2008 11:15:10 GMT

Det går radig mot slutten av april, våren er varm og russen er laus. Plutselig er det okei å sitte ute og ete matpakka. Men med det følger det jeg har oversett, ignorert og fortrengt så lenge - eksamener.

Om to og en halv uke er det heldagsprøveuke. Og onsdagen samme uke skal jeg ha eksamen i geografi. Neste uke har jeg prøve i historie og sosiologi, og i det hele tatt. Etter det er det skole ei uke før det eventuelt blir eksamen i tysk, skriftlig, kanskje til og med også muntlig.

Så nå kan vi angre, hva? Alle timene med te-drikking og alt annet enn lekselesing.

Dette blir to-tre uker intens verb- og kasuspugg, gjennomgang av pensum og verdens fjellkjeder. Børsen skal forstås, og jeg skal lære akkurat hvor skillet mellom mikro- og makroøkonomi går.

Såeh. Jeg melder meg ut av verden inntil videre.

Tanker om sauer

Sun, 20 Apr 2008 23:15:38 GMT

Det store flertallet er ute og går tur. Yngvild fyller guestsleeperen sin med vann fra brannslangen i mangel på et dertil egnet svømmebasseng, hun vil finne hullet hun vet der er i den. Maren og Thomas filosoferer over livet og meningen og alt det der. Så kommer sauene.

For sauene skal i fjellet. Og vi må innse at nå, en nydelig lørdagsettermiddag, mellom foredrag og taco, er vår siste rolige stund på hytta over for... tja. Someren, kanskje.

---

Hytta, Kringsjå, passer navnet sitt. Vi fikk fantastiske solnedganger hvor havet slukte solen og alt var gull og rosa og fagert og man kan bli romantiske av minde. Utsikten var imponerende. En grusvei tar en fra utsiktspunktet bilene må gi seg ved og et kvarters gåtur gjennom skog og over noen heier før man er ved hytta. En seter bestående av en rimelig gammel hytte, en trelavvo og ei fager hytte av nyere dato. Og om man er villig til å godta utedass og gassovn, kan man altså ha tidenes nydeligste dager der.

---

Menneskene som var på samlingen var fantastiske. Har jeg nevnt det? Egentlig er det en hel haug fantstiske og nydelige mennesker i Rogaland for tiden. Hver gang dukker det opp noen nye. Stemningen er ulik på samling til samling, men den er alltid god, og det er fint å være der. Jeg koser meg. Tidligere har kanskje kretsen vært veldig preget av noen av lokallagene. Det er den ikke nå mer. Nå har vi fire kjempesterke lokallag som funker godt og driver kretsen sammen, deler på arbeidet og arrangerer litt hver. Og en krets som kan gjøre alle tingene den vil, fordi kretsstyret gjør en god jobb og fordi folk har lyst til å gjøre alt som er bra.

---

I helgen ble ansvaret for to samlinger og to vervegeriljaer fordelt og planer ble lagt. En konsert er kanskje på vei, og kretsgensere fikk design og tekst og vi skal bare få tak i penger før vi trykker dem opp. I tillegg har kretsavisa fått seg en liten oppsving, og hele halvannen artikkel har kommet inn etter helgesamlingen.

---

Nå er det natt og jeg er lykkelig sliten. Jeg er på Øya, og blogger litt før jeg skal sove. Far synger på badet, lillebror har gitt meg en Donaldkalender han hadde glemt bort da det var jul. Jeg er solbrent og kjempevarm. Og jeg kan sove og vite at vi har ei nydelig hytte vi kan bruke i Haugesund, og at vi har en stabil krets som fungerer kjempegodt og at det er engasjement og velvilje og at folk trives og vil gjøre akkurat det de gjør, at de vil ha med seg vennene sine fordi det er kult og at de vil gjøre noe for å redde verden. Å være med i Juvente i Rogaland betyr for tiden akkurat det - at man er med på å redde litt verden. Og det er nydelig. Nå er jeg ordentlig stolt av å være medlem i Juvente, av å være medlem i Rogaland krets av Juvente, av å være en del av det!

(Å si at vi er verdens beste krets er kanskje ikke helt riktig å si, for det er mye bra rundt omkring, men helt galt kan det umulig være heller(: )

---

Søs? Er det du som er sjef for kretsavisa vår? Gidder du se på det når du har tid? Og så er Maren kul og har lyst til å væ'me. Blirumedpåkaféendag, forresten? Me sjåast jo aldri! Kva med tysdag?

Haakon! Bli lykkelig hyper så du kan komme på samlinger! Eg sakna deg i helga! Glairæ.

Karmøyfolk og andre konfirmanter: Når komfundervisninga og konfirmasjonene er over forventer jeg å sjå dere meir på samlinger, O herlige mennesker! Det er en oppfordring, altså!

Adrian! Nå sitter du på nattoget og koser deg. Godt jobba i helgen, du er fin å jobbe sammen med(: Glairæå!

Kjære! Jeg skal aldri mer mobbe deg(:

Fri, 18 Apr 2008 09:44:47 GMT

Jeg hater dop.

God helg!

Wed, 02 Apr 2008 01:42:34 GMT

Jeg hører Vivaldi på helt svakt, sitter i halvmørket og drikker te. Svart te med vaniljesmak. Og tegner. Jeg tegner mennesker. De fine menneskene. Egentlig er det fånyttes - jeg er ikke særlig god. De får ikke personlighet og blir flate, det er som de ikke lever ordentlig. De mangler liksom den utstrålingen og...kjærligheten, hvis man kan kalle det det jeg vet de har til vanlig. Dessuten er jeg ordentlig dårlig på å huske ansikter, så jeg må tegne med bilder foran meg for at det skal stemme, det må jeg vel forresten nesten alltid, uansett hva det er, jeg er ikke så flink å improvisere. Eller så har jeg ikke helt selvtillit til å gjennomføre. Kopiere, derimot, er jeg ganske god på, om jeg må si det selv.

I morgen skal jeg kjøpe ny te og flere blyanter. Jeg har bare litt av vaniljeteen og hjelpe-te igjen, og hjelpeteen er ikke SÅ god (men den er veldig flink).

Sun, 30 Mar 2008 23:09:59 GMT

Mobilen min lever sitt eget liv. Derfor fikk en hel haug mennesker noen meldinger bare noen skulle fått, og da jeg prøvde å ringe Stina tok en IOGT-mann telefonen i stedet. Hum.

Så, hvis noen skulle føle seg støtt og/eller forvirra - beklager.

Wed, 26 Mar 2008 19:27:11 GMT

I Stavanger er i dag samtlige avisfremsider preget av nok en overfallsvoldtekt og politiets uttalelse om at jenter ikke skal gå hjem aleine.

Det er liksom ikke måte på - vi har blitt voldtektsbyen og voldtektsbølgen er over oss, voldsforskere og psykologer står med bekymrede nyver i panna og forteller oss at overfallsvoldtekt som regel er planlagt flere uker i forveien, men at det egentlig ikke er deres feil, de er ofte mistilpassa og dårlige sosialt, og politiet sier jenter ikke skal gå aleine hjem fra byen.

Vi er ikke vant med slikt i Stavanger (noe som forsåvidt bare er et sunnhetstegn). Uansett hva og hvorfor - det her blir mitt problem. Vårt problem. Jentenes problem. Når noen bestemmer seg for å lage helvete og bråk, da er det vi som må holde oss inne.

Nattbussen går egentlig ikke så ofte, og om den først går er det dyrt og du havner gjerne i et litt sjabert selskap. Nå er det jo også slik at bussene jo også slutter å gå på et visst tidspunkt, men det er jo en annen sak. Hvor ble det av de som sloss for hjem for en femtilapp-opplegget? Så kommer du deg i hvert fall hjem. Forøvrig skulle det egentlig gå aldeles fint å gå hjem aleine, selv om det er natt og du er jente og småfull eller hva du nå er.

Når det blir sommer har jeg store planer om å kunne sykle eller gå rundt for eksempel til og fra sjøen uten å bli slått ned, voldtatt og drept eller hva det nå måtte være. Og jeg vil gå eller sykle hjem fra venner etter barne-tv-tid i kveldssola eller gjerne enda seinere. Selv om jeg er jente.

Men inntil videre får jeg vel belage meg på å fortsatt snakke paranoid i telefonen hver gang det er mørkere enn skumring ute (det er ganske ofte i vinternorge, folkens).

Jævla drittsekker.

Sun, 16 Mar 2008 23:50:15 GMT

Det er kveld, vi er trøtte, Liga og jeg, vi har vært på påskesamling og sovet for lite på for harde gulv, og nå er hun hos meg for hun skal ta fly i morgen. Hun er utrolig hyggelig, men det er langt fra alt vi er så enige om, viser det seg, men hun er snill og flink, så da er det helt greit. At det derimot skorter på engelskuttale når klokken nærmer seg alt for mye er en helt annen sak. Haakon har blogget om meg og jeg smiler fordi han er så bra, jeg driver og overarbeider meg for tiden og lover meg selv at jeg ikke skal gjøre så mye som nå i det siste når...en gang i fremtiden, i hvert fall skal jeg bli flinkere til å la være å gjøre alt for mye, jeg leser litt i sosiologiboka, for jeg skal ha prøve på tirsdag etter påske.

Fetteren min skal snart konfirmere seg, og jeg har satt av helgen for å være på den sikre siden, ingen er tjent med dobbeltbooking, særlig ikke den helgen, jeg har migrene igjen, nå har jeg vært fantastisk dårlig i over to uker, jeg klarer ikke tenke, og så blir jeg så sint så fort, trikset er å drikke te, holde kjeft og tenke at, himmel, det går over, det er bare jeg som overreagerer. Det har gått en del te i det siste, faktisk har jeg snart drukket opp, så jeg må kjøpe ny.

Når jeg blir stor skal jeg gjøre ting jeg har lyst til å gjøre og bare det. Være sammen med mennesker jeg liker, gifte meg med verdens fineste mann og ha en jobb jeg brenner for. Kanskje jeg skulle åpne en bokhandel eller musikkforretning eller begge deler som selger de fine bøkene og den fine musikken, og ikke alt det andre, eller kanskje jeg skulle drive en kafé, eller kanskje jeg skulle gjøre noe helt annet som også var fint, jeg tror det, jeg tror det.

Hver dag blir jeg overrasket over hvor mange fantastiske mennesker som går rundt og er, nemlig, fantastiske, og jeg tenker at det kanskje er håp for verden, dette kan gå bra, tenk på alle de menneskene som skal møtes, prates med og blis venner med, tenker jeg, og jeg gleder meg til å møte, prate og bli venner med dem, jeg gleder meg over at disse menneskene gjør verden til et fint sted, dette er menneskene som gjør at ting makes sense, og så videre, de er rett og slett bra.

Wed, 12 Mar 2008 18:11:50 GMT

Man skal ikke kaste mat, for det er sløsing og så videre. Det vet jeg, for dagmammaen min var nøye på det. Spis opp maten din, tenk på ungene i Afrika, vedder på at DE hadde satt pris på maten du har fått, jeg, og så videre. Det er ikke rettferdig at vi som har mye mat skal kaste den bare fordi vi ikke liker den, bare fordi vi vil ha noe bedre. Og hvis maten har blitt dårlig, får du gi den til hønene eller katten eller sauene eller alt etter som. Kastes skal den i hvert fall ikke!

Problemet kommer når man som hybelboer bare må innse at det ikke går. Jeg, som bor alene, klarer simpelthen ikke spise nok brød til å komme meg gjennom et helt brød før det er hardt og kjipt. Det er ikke snakk om! Men jeg har ikke høner. Eller sauer. Eller katt(den ville vel knapt spist brødet uansett, men det er dog heller ikke proenget). Og etter ganske få dager begynner brødet å bli hardt og ekkelt og samvittighetskvalene begynner å melde seg i takt med mine ønsker om ferskt brød.

Det er jo ikke det, brødet koster egentlig forsvinnende lite. Et kneippbrød, hvis det er det du vil ha, koster fattige tre kroner på butikken her nede. Jeg har råd til å kaste et halvt brød, liksom. Men samvittigheten fikser det altså ikke. Jeg kan tenke det, stå med posen i handa og tenke at nå, nå er det over, og jeg hører dagmammas stemme minne meg på at "tenk nå på ongane i Afrika. Dei ville vore SÅ møye merr takknemlige enn du e viss du hive den maden."

Jeg kjøpte brød i går kveld, det er ikke gammelt enda, men det er virkelig ikke noe godt brød. Men jeg spiser det, tenker på ungene i Afrika (som jeg nå vet at kanskje ikke får det så ekstremt mye kulere bare fordi jeg spiser skorpene mine) og min samvittighet er den reneste i verden.

Mon, 10 Mar 2008 15:51:31 GMT

I dag har jeg gjort forsvinnende lite. Som:

- drukket ca ti kopper te - grønn te, vanilje-te, mango-te, appelsin-te...
- lest omtrent firehundre mail, slettet de kanskje femti som var spam og svart på de ca fjorten som krevde svar
- sett på at far henta sofaer
- ringt meterologisk institutt

Og innimellom alt(?) dette har jeg sett på broderns akvarium (som nå inneholder absurde mengder vann og kanskje nogot over femti fisk) og sett litt ut på vinden.

Noen observasjoner gjort om de tre gjøremålene jeg har gjort til nå:
- svart te med vaniljesmak er faktisk utrolig bra! Det har en litt søt smak, og jeg liker'n. Jepp! Det var dagens beste te.

- lokallagsmailene som sendes har en utrolig søt tone. Og ganske merkelig. Nuvel. Nå jobber vi for at vi skal få ha alkoholfri bar på Glamatfestivalen i Stavanger i sommer, og ett eksempel på mail - Nikko til Eivind: "Viss lokallaget vårt hadde vore ein bar (alkoholfri), så hadde du vore den kreative og arbeidsomme bartenderen vår."

- vi skal ha beige sofaer i kjellerstua. Jeg har aldri blitt helt komfortabel med fargen "beige". Har alt med navnet å gjøre.

- meterologisk institutt-damen lo, men kunne informere om at den tiden vi hadde tenkt å ha landsmøte var fin tid å ha landsmøte der vi hadde tenkt, sånn værmessig. Jaokei, og så fikk jeg vite det jeg ville vite, alle snakker om været, vet du. Jeg spurte om det ville være stygt av meg å si det kom til å være fint vær, hun kunne ikke love bra vær, hun visste faktisk forsvinnende lite, men på generell basis, sa hun, kunne hun si at det nok ble okei, og så sa hun noe om temperatur og vindforhold og litt om regn og jeg tror det blir bra. Og jeg har aldri hørt om noen som ble anmeldt for å love fint vær uansett, sa hun, og jeg takka, og la på. Folkens - jeg lover, med meterologisk institutt (jaffal en dame der) i ryggen at været på landsmøtet i 2009 blir rimelig bra.

Thu, 06 Mar 2008 23:49:02 GMT

Smileting:

- ballonger
- såpebobler
- god te
- å stå på bussholdeplassen og kjenne at solen varmer
- mennesker som er seg selv og ikke bryr seg om hva andre synes
- å ringe noen du ikke har snakket med på lenge
- å ha det rødeste snurreskjørtet
- å reise til steder en ikke har vært før eller gjøre ting man egentlig ikke tør men som er greit likevel fordi man har noen som kan holde en i hånda om det blir for skummelt
- å høre en sang som får deg til å tenke på noen du er glad i
- å få brev i posten
- å få et kompliment og at man føler det er sant
- de første blomstene om våren
- mennesker som kjenner deg så godt at de skjønner når du trenger en klem
- mennesker som får en til å føle seg bra bare med å være den de er

Thu, 06 Mar 2008 01:47:56 GMT

Det har snødd i dag, og jeg gikk i snøen og spiste ristet brød med nugatti til frokost helt til jeg bare måtte gi opp og sånn, jeg klarte såvidt stå oppreist, for jeg er syk, syk, syk. Så ramlet jeg over sangene til et dataspill jeg ikke husker hva heter, og selv om jeg aldri spiller dataspill, det har jeg vel ikke gjort siden Lemmings og TIM, falt jeg helt for rulletekstsangen i den. Her synger de blant annet at "but there's no sense crying over every mistake, you just keep on trying 'till you run out of cake" og jeg smiler, for den er så ufattelig søt og jeg diller på den.

Jeg leser om kommandoøkonomi og slikt. Det er fare for at jeg kommer til å bli nerd hvis jeg ikke passer meg. Hmm.

I morgen har søs preiere på middelalderspillene, Pasjon 2008, og løpe rundt i munkekappe sammen med alle de andre kule menneskene på Svithun, alle som går musikklinja. Egentlig skulle premiæren vært i dag, men den ble utsatt på grunn av været. Jeg gleder meg til jeg skal se det.

Wed, 05 Mar 2008 03:24:34 GMT

Nettene mine er lange, jeg er småsyk og synes verden er litt urettferdig. Klokken er halv fem og jeg kan visst bare se langt etter å få sove. Jeg ser Koyaanisqatsi som er en minimalistisk dokumentarfilm fra 1982 hvor for meg poenget er musikken. Tittelen betyr noe sånt som "en verden ute av balanse", vi ser bilder av kaotiske bygreier og rolige landsbyer, og det eneste det er av tekst i filmen er noe som blir sunget på hopi.

Thu, 28 Feb 2008 20:19:24 GMT

Jeg hører på eels og har tapet opp tingene jeg skal tegne på veggen, tatt noen telefoner og klarer ikke sove igjen, selv om jeg har vondt i hodet og helst skulle sovet hele tiden. Jeg rydder skuffer og skap, og kommer til malingen fra gamledager. Oppi den ene posen finner jeg en pakke klesfarge. Knallrød klesfarge.

En time senere henger klærne dryppvåte og knallrøde i dusjen - et skjørt og ei t-skjorte har fått en farge som er lett å finne igjen. Farge, fargesalt og fiksersalt, skjørt, t-skjorte og ubehagelig varmt vann i balja - og det skal blandes, klærne skal opp og skylles. Hva gjør jeg?

Jeg stapper hendene nedi balja. Og skjønner at det blir de ekstremrøde av. Negler, fingre, håndflater. De er helt røde, helt opp midt på armen. Charming.

Den gode nyheten er at det i morgen er skuddårsdag, og at man da kan fri til noen. Og om denne sier nei, må de gi deg et par hansker. Akkurat nå ville det vært helt greit med et par hansker, helst noen litt lange.

Men navnet mitt får du aldri.

Mon, 25 Feb 2008 21:15:30 GMT

I dag fikk jeg en ny venn.

Jeg møtte henne i bokhandelen på salg da Elin og jeg var på salg. Vi satt og fjasa og fjolla til jenta rett overfor oss med iPod, rosa hår, fotoblader og rosa hekletøy begynte å le, og spurte hvem vi var.

Elin gikk for å se på bøker, og jeg vet at hun
- er fotograf
- går på UiS for første året
- har en mor som har en venn som var instruktør på Chess og JCS
- jobber på Sjokoladepiken
- hadde drukket fem(!) espresso den dagen
- drømmer om å starte kaffecafé i Stavanger
- jobber i et fotostudio i Stavanger
- er enogtyve
- alltid har et lite, digitalt fotoapparat i veska
- gikk tegnelinja på Forus
- hekler hodeplaggene sine selv

Jeg er invitert og oppfordret til å komme til Sjokoladepiken og spise sjokolade og drikke kakao eller kaffe en dag.

Men hva hun heter? Jeg aner ikke.

Sun, 24 Feb 2008 23:53:26 GMT

eg har forsøkt å viska ut minnet
å eg har prøvd å legga deg tusen mil bag meg
å eg har forsøkt jaga vekk savne
kem e de eg vil lura, du e jo her, du e jo her
eg har lett sånn itte deg
i kver einaste ansikt
i kver einaste øya
kver einaste nerva

å eg har nesten slutta å føla
å eg har sagt te glømselen kjenn deg så hjemma
i meg
i meg
kem e de eg vil lura du e jo her du e jo her
eg har lett sånn itte deg
i hver einaste ansikt
i kver einaste øya
i hver einaste nerva

dager netter år uten deg
fyste kameratskabet bødast ein siste gang
kom
du må ikje sovna
eg e jo her, eg e jo her
ska du endelig nå bli min
ska eg endelig bli din
kver einaste dag har eg venta på dette

aleina e ingen gla
nå e eg skilt ifra
den så eg hørre te
den eg va tett inte

Sun, 24 Feb 2008 22:35:32 GMT

På Cuba fikk man i dag ny president. Det tok nesten femti år før noen fikk overta. Denne gang lillebroren Raúl på 76. Fresht.

Solidaritet og de.

Thu, 21 Feb 2008 11:13:06 GMT

Å være medlem i Juvente betyr at man mener at alle er like mye verdt. I Juvente har alle rett til å være akkurat som de er. Sier vi, i hvert fall.

På linja mi på Juventeskolen i helgen ble det slengt en småekkel kommentar som egentlig var mer unødvendig enn grusom. Men det var bare en av flere, og når jeg nå skjønte hvem kommentarene kom fra, ble jeg sint og trua med å sende ham på gangen eller utvise ham fra hele greia, og han ble stille og sa ingenting hele resten av den økta. Det var kanskje litt overkill av meg, men nå tok han da poenget og sa ikke mer stygt. Det er ikke greit å slenge dritt. Spesielt lite greit er det når man noen steder har kultur for det, og lar det gå ut over enkeltpersoner.

En som har mye påvirkningskraft og kommer fra samme sted som han som slengte dritt i helgen sa det måtte et generasjonsskifte til for å få gjort noe. Jeg vet de har jobbet med det der tidligere, at de har fått til en god del, og at det ikke er lett. Men er det nødvendig med et generasjonsskifte, da? Det handler om å si ifra og å prøve. Og da er det bare ikke godt nok.

Vi kan nok forebygge mobbing og slike ulumskheter i organisasjonen vår ved å prøve å lage så gode miljøer som mulig. Men det vil ikke alltid være nok. Hva gjør vi når vi faktisk har mobbing? Vi sier vi har et så godt miljø her, og det er veldig ofte veldig riktig, men hva da når det ikke er det? Skal vi være så trangsynte at vi ikke ser at vi kan ha et problem?

Det er noen ting vi må være flinke til å huske. Som at man ikke kjenner fortiden til de fleste der man er. Man vet ikke alt om hverandre, og man vet ikke alltid hvor grensene går. Det jeg selv synes er greit, er ikke det samme som sidemannen synes er i orden, og det skal man respektere!

Man skal også huske på at folk har det vanskelig noen ganger. Man kan ha det tøft både hjemme, på skolen og også i organisasjoner som Juvente. Hva kan vi gjøre med det? Hvordan behandler vi folk som ikke har det greit? Er det okei å være på juventesamling og ikke ha det helt bra? Det handler ikke om å behandle noen. Det handler om å være en god venn.

Det synes jeg har mye med solidaritet å gjøre. Og solidaritet synes jeg vi skal jobbet mer med.